Skip to content
Frakt fra 69,- | Betal med Klarna eller Vipps

Your cart is empty

Have an account? Log in to check out faster.

Continue shopping

Fjellvettreglene

  1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.
  2. Tilpass turen etter evne og forhold.
  3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
  4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
  6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
  9. Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig.

    Historikk

    Etter ulykkespåsken 1967 utformet DNT og Norges Røde Kors Fjellvettreglene slik vi kjenner dem i dag, men disse bar også på en arv fra mellomkrigstiden. I 2016 ble fjellvettreglene igjen revidert, for å tilpasses økt og ny type ferdsel i fjellet. Her hentes en omkommet person ut fra Surtningstind i Jotunheimen i påsken 1967, der fire omkom og tre ble reddet etter en redselsnatt i uvær.
    Redningsaksjon påsken 1967

    Det første tilløpet til noe som ligner dagens fjellvettregler kom i boken «Til fjells på ski», utgitt av Den Norske Turistforening i 1934. Her var det gode råd vedrørende det å kle seg riktig, utstyrslister, tips om førstehjelp og bruk av kart og kompass. Først i 1952, etter flere tragiske dødsfall i påskefjellet to år tidligere, utarbeidet DNT og Norges Røde Kors brosjyrene «Respekt for fjellet» og «De 9 fjellvettreglene».

    Femten år senere, i 1967, omkom 17 mennesker i påskefjellet. Et plutselig væromslag med stormvinder og mye nedbør, samt at mange var dårlig kledd og dårlig utstyrt, var hovedårsak til dødsfallene. I et forsøk på å bevisstgjøre de som reiste til fjells i vinterhalvåret startet DNT og Røde Kors samme år kampanjen «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». De ni Fjellvettreglene fra 1952 ble også omarbeidet noe. Fokuset på sikkerhet i fjellet ga resultater. Fjellturistene tok mer hensyn til vær- og føreforhold, var bedre utstyrt, og ulykkeshendelser i vinterfjellet viste etter hvert en jevn nedgang. Denne tendensen holdt seg helt frem til vinteren 2010, da ni skiløpere omkom i snøskred.

    Bakgrunn for de nye fjellvettreglene

    Siden årtusenskiftet har skikjøring ned bratte snøflanker med randonnee-utstyr blitt svært populært i Norge. En økende andel av de som reiser til fjells om vinteren nøyer seg ikke med å gå fra hytte til hytte, de vil opp på toppene og kjøre ned urørte fjellsider med urørt snø. Samtidig har antall redningsaksjoner økt kraftig. Økningen skyldes ikke bare bratt skikjøring og annen ekstremsport, men også rene henteoppdrag på steder som Trolltunga. Terskelen for å be om hjelp er lavere. De gamle fjellvettreglene måtte endres i språk og innhold og tilpasses en ny virkelighet. I 2016 ble de nye fjellvettreglene lansert, utarbeidet av Bjørn Arild Fjeldsbø, Mats Hjelle og Julia Fieler fra Røde Kors Hjelpekorps, Markus Landrø fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Jørgen Moland fra DNT og ekspedisjonsfarer Cecilie Skog. De nye fjellvettreglene er lagt opp som en læringssirkel, fra planlegging av turen, møte med natur og turvenner til justering av planene når forholdene endrer seg. Slik utfordrer de nye fjellvettreglene den enkelte til refleksjon og læring. Det er spesielt lagt vekt på utfordringer knyttet til snøskred.

    De gamle fjellvettreglene

    Mange kjenner fjellvettreglene slik de var fra 1967 frem til revisjonen i 2016:

    1. Legg ikke ut på langtur uten tilstrekkelig trening.
    2. Meld fra hvor du går.
    3. Vis respekt for været og værvarslingene.
    4. Lytt til erfarne fjellfolk.
    5. Vær rustet mot uvær selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk, spade og det utstyr fjellet krever.
    6. Husk kart og kompass.
    7. Gå ikke alene.
    8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
    9. Spar på kreftene, og grav deg inn i snøen om nødvendig.