Det første tilløpet til noe som ligner dagens fjellvettregler kom i boken «Til fjells på ski», utgitt av Den Norske Turistforening i 1934. Her var det gode råd vedrørende det å kle seg riktig, utstyrslister, tips om førstehjelp og bruk av kart og kompass. Først i 1952, etter flere tragiske dødsfall i påskefjellet to år tidligere, utarbeidet DNT og Norges Røde Kors brosjyrene «Respekt for fjellet» og «De 9 fjellvettreglene».
Femten år senere, i 1967, omkom 17 mennesker i påskefjellet. Et plutselig væromslag med stormvinder og mye nedbør, samt at mange var dårlig kledd og dårlig utstyrt, var hovedårsak til dødsfallene. I et forsøk på å bevisstgjøre de som reiste til fjells i vinterhalvåret startet DNT og Røde Kors samme år kampanjen «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». De ni Fjellvettreglene fra 1952 ble også omarbeidet noe. Fokuset på sikkerhet i fjellet ga resultater. Fjellturistene tok mer hensyn til vær- og føreforhold, var bedre utstyrt, og ulykkeshendelser i vinterfjellet viste etter hvert en jevn nedgang. Denne tendensen holdt seg helt frem til vinteren 2010, da ni skiløpere omkom i snøskred.
